Kaffe er dyrt i Japan, litt billigere enn i Norge så klart, men dyrt i forhold til alt annet her i landet. En trippel latte kan fort koste opp i mot det samme som en rett på restaurant, og da snakker jeg ikke om de billigste restaurantene. Nå skal det nevnes at en rett koster i nærheten av 500¥, litt over 33nkr og at man må ha minst to, ofte tre eller fire, for å bli i nærheten av mett. En trippel latte koster 450¥ på Starbucks(30nkr), mot 35-39nkr (noen ganger mer) i Norge. Det vil si 10nkr eller 150¥ mer enn jeg betaler hjemme på Lunds lille latte der jeg får vennepris. Så jeg tar meg ikke råd til å drikke tre, fire kopper kaffe om dagen her, sånn som det ofte kan bli hjemme, med tilgang til de ansattes kaffemaskin på TF og egen espressomaskin hjemme. Og varm kaffe i boks fra automat (som i kaffeautomat i stede for brusautomat), som er det billigste alternativet, smaker ikke godt overhodet. Men nok matte for i dag.

I dag her jeg vært å sett på templer, dessverre var det største templet i Asakusa, Asakusa Kannon Temple, dekket i plast på grunn av renovasjon, men jeg så bilder av det og jeg er ganske sikker på at det ser ut som de andre templene jeg så, bare større. Det er det nest størst tempelet i Japan, fra Edo perioden.

Også har jeg vært å kjøpt julegave til pappaen min, han bør være fornøyd med den for det er nok det dyreste jeg kommer til å kjøpe her i Japan, men jeg ser på det som en investering for jeg vet om folk som har betalt opptil ti ganger så mye for det samme i Norge og de er slett ikke like bra.

Feriens beste kommentar så langt (på søndag når vi var på vei hjem fra Harajuku): Jeg: «Haha, han japaneren som gikk forbi hadde på seg lusekofte!» Inger: «Kanskje han har ranet en bank!»

Når japanerene spør hvor jeg kommer fra og jeg svarer Norge, så lager de hutrelyd, slår armene rundt seg og sier "Cold!", når jeg forteller dem at det er under -20 om dagen hjemme blir de helt satt ut, her er det snakk om at det kanskje skal bli frost til natten og folket i Tokyo synes det er veldig kaldt. De ser litt rart på meg der jeg går rundt i vårjakka mi når det er +8 ute, men jeg må innrømme at jeg har blitt litt vandt til at det ikke er så kaldt og nå begynner jeg også å fryse litt om det kryper under +10, jeg kommer nok til å ta på meg vinterjakke når jeg skal ut å spise middag i kveld, for nå er det +1 ute.

Japan har så langt vært en litt blandet opplevelse. Japan i seg selv har vært flott, men jeg har feilberegnet pengene mine. Noe som hadde vært greit hadde det ikke vært fordi jeg har vært så lur og fordelt pengene mine litt slik at jeg har en viss sum i fond og brukskontoen min hos en bank og resten av pengene mine hos en annen bank også ble nettbankskalkulatoren min for den andre banken ødelagt så jeg fikk ikke overført penger til brukskontoen min derfra også trodde jeg at dersom jeg skulle overføre fra fond til brukskontoen min så ville det ta så lang tid at jeg ikke fikk pengene mine før jeg kom hjem. Det viste seg å ikke stemme, så krisen er avverget og jeg slipper å måtte leve på femtitusen yen frem til jeg drar hjem. Jeg hadde nok greid å overleve på det, men sjansene er store for at jeg bare er i Japan en gang i livet og da vil jeg jo ikke bare overleve de to ukene jeg er her, men faktisk oppleve ting. Over til noe hyggeligere.

Første dag i Japan kokte litt bort i kålen, jeg var her nede fem på fire Japansk tid, ble stoppa i tollen slik at det tok skikkelig lang tid før jeg kom meg ut i ankomsthallen, det var egentlig ikke så ille, siden jentene hadde rotet med toget og kom dit enda senere enn meg. Jeg fikk litt panikk siden jeg ikke hadde fått ordnet med leie av telefon enda og jeg hadde uansett glemt å skrive ned telefonnummeret til Cat før jeg dro. Men akkurat i det jeg holdt på å begynne å grine, så hørte jeg navnet mitt og de var der. Resten av kvelden gikk med på å komme seg hjem til Cat, ta en meget etterlengtet dusj, gå ut og spise og så hjem for å sove.

Dag to gikk med på å gå i butikker med Jacqueline i Chiba, fikk handlet litt, men av en eller annen grunn ble det mest til andre enn meg selv. Også tok vi purikura, noe jeg egentlig ikke hadde lyst til for jeg liker meg bedre bak kameraet, men det var gøy og ingen ser helt jævelig ut på purikura. Senere feiret vi norsk jul, med kjøttkaker og julegrøt og gaver.

Dag tre, vi skulle egentlig ha en rolig dag hjemme, og det hadde vi, frem til klokka var ca tolv, da gikk jeg og Jacqueline ut for å spise lunsj med Cat som var på vei hjem fra skolen, så endte vi opp med å gå til en butikk der de hadde store klær så jeg fikk kjøpt meg en vårjakke, noe som var veldig fint for jeg hadde pakket alt for varme klær og holdt på å svette ihjel. Senere på kvelden hadde vi «Juletrefest» med noen av de norske studentene og to japanere. Den ene av japanerne hadde vært på ikea og smakt julegløgg og ville lage det til oss, jeg var meget skeptisk, men han lyktes overraskende godt, selv om det var litt bom at han hadde i cashewnøtter i stede for mandler (fordi han visstnok likte cashew bedre). Etterpå gikk vi på karaoke, hadde egentlig planer om å bare høre på de andre synge, men endte opp med å synge selv og hadde det kjempegøy.

Dag fire skulle vi egentlig på kino, men først skulle vi gå til dyrlegen med en Gudrunn, en haldt katt som hadde hengt rundt der hvor Cat bor i noen dager. Etter at vi hadde vært hos dyrlegen var vi så slitene at vi endte opp med å bare gå å spise og gå hjem til Cat etterpå.

Dag fem dro Inger, Jacqueline og jeg til Harajuku, det var helt annerledes enn jeg trodde det skulle være, det var morro, men på samme tid litt skuffende. Etterpå endte vi opp med å gå på den Kinoen vi egentlig skulle på dagen før også bar det hjem og i seng.

I dag dro jeg og Jacqueline til Tokyo, nærmere bestemt Asakusa, for å finne hotellet mitt. Det gikk ganske så greit, men en ting er klart, kofferten min er for tung, jeg må nok sende noe skittentøy hjem i posten så jeg ikke får overvekt. Etter at vi fant hotellet, uten større problemer, så gikk vi å spiste på en litt shabby restaurant før Jacqueline dro tilbake til Togane. Egentlig hadde jeg tenkt til å foreta litt sightseeing i dag, men etter å ha fått skaffet meg en adapter, sånn at jeg kan bruke japanske stikkontakter, kjøpt meg en kaffe på Starbucks og gått tilbake til hotellet for å fikse meg litt. Så fant jeg ut at lunsjen ikke hadde gjort seg til venns med magen min og jeg kom frem til at en rolig dag på hotellrommet, helt alene for første gang siden jeg kom hit, slettes ikke var så ille. Så får det heller bli litt mer sightseeing enn planlagt i morgen. Nå skal jeg gå å finne meg noe mat, så blir det nok en meget tidlig kveld i kveld etter det, kanskje se litt på NRK nett-tv og kanskje jeg til og med får lastet opp noen bilder senere.

Klemmer fra landet der solen står opp.

Guro Marie.

Jeg sitter nå på Gardermoen og duster på nett mens jeg venter på å få lov til å gå på flyet, jeg er overraskende rolig og har færre kriblinger i magen enn jeg hadde trodd jeg skulle ha, men jeg merker at det blir mer og mer ettersom avreisen nærmer seg. Faktisk tror jeg at mamma var mer nervøs enn meg når hun slapp meg av på flyplassen. Om atten og en halv time er jeg i Tokyo, tenk det du.

Flyplasser er forresten ikke så kjedelige som mange skal ha det til, særlig ikke når man har en så kul data som meg, det var nettopp en eldre herre som komplimenterte den og spurte masse fordi kona hans ønska seg bærbar til jul, og det var vist veldig viktig at den var pen, når han hørte prisen ble han litt i tvil «Det er ikke det at jeg ikke har råd til det, men det finnes vel mange billigere datamaskiner?», men når jeg forklarte ham hvor lettvint det er å bruke en mac for noen som ikke er vant med datamaskiner, så mente han på at det kanskje var verdt det likevel.

Jeg har fått høre mange historier som forteller meg at norske studenter i Japan inntar mengder med alkohol på en jevnlig basis, dette er noe jeg har tenkt litt over, og jeg har funnet ut at jeg skal drikke svært lite når jeg er i Japan, jeg drar tross alt dit for å oppleve ting og ikke for å sove lenge og være fyllesjuk. Dersom jeg skulle være der et halvt år eller et år, slik som de fleste jeg skal tilbringe tid med der nede, så hadde jeg nok benyttet meg av anledningen til å innta billig alkohol jeg og, men jeg skal bare være der litt under to uker. Det har forresten også blitt meg fortalt at jeg må synge karaoke, det er visstnok slik at du ikke har vært i Japan før du har sunget karaoke og jeg som ikke kan fordra å synge så noen hører det.

Dagene går veldig fort for tiden, jeg tror jeg skal begynne å pakke til uka, jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg dersom jeg ikke gjør det snart så kommer jeg til å gjøre det om morgenen den dagen jeg drar, det vil være heller lite heldig. Dette skal jeg ha med meg.

- undertøy for 14 dager (ha alltid et ekstra sett)
14 par sokker
badetøy (du vet aldri, kan få brukt for det)
to bukser
ett skjørt
4 t-skjorter
3 gensere
1 cardigan
1 par hansker
2 par ullsokker
1 par sko
4 strømpebukser
sovepose
toalettsaker
1 bok
strikketøy
bærbar data
kamera med forskjellige objektiver (skal se om jeg finner noen nye spennende objektiver i Japan, før pleide det å være mye billigere, vet ikke om det er det lenger)
ladere til dataen, mobilen og kamera.
julekaker
julegaver til jentene

Det er det jeg kan komme på foreløpig, men trenger sikkert en masse annet stæsj.

Jeg prøver å få med meg mest mulig jul før jul, sånn at jeg ikke føler at det ikke har vært jul i år når januar kommer og hverdagen setter inn. Forrige uke bakte jeg og Inger’n pepperkaker, til uka skal jeg lage julepynt og bake sandkaker, og en dag før jul skal jeg spise julemiddag med familien. Det blir bra.

Det er atten dager til jeg setter mine ben på Japansk jord, jeg gleder meg som en unge, men samtidig så er jeg litt redd. Tenk om Tokyo sluker meg helt, jeg som av og til har problemer med å finne frem i Oslo og synes det kan være en litt for stor by til tider, hvordan skal jeg overleve tretten dager i Tokyo? Men jeg har drømt om det siden jeg var sytten så det skal bli rart og fint å dra dit, men samtidig tror jeg kanskje at jeg kommert til å sitte igjen med en litt sånn "hva nå a?"-følelse etterpå, det blir fort sånn når man får en av sine største drømmer oppfylt.

Jeg prøver og prøver, hver eneste dag, å sette meg ned å begynne på det som forhåpentligvis skal bli en bok. Men det er en sperre der, noe som holder meg igjen, jeg mangler ikke fantasi, jeg mangler ikke talent, men jeg mangler motivasjon til å ta tak i det som finnes inne i hodet mitt og feste det til papiret, eller snarere skrive det inn på dataen min. Hva skal til for å skrive en bok? Jeg skulle ønske noen kunne gi meg en oppskrift på hvordan det burde gjøres. Det eneste jeg vet er at det krever tid, store mengder kaffe, en idé, motivasjon og en smule tålmodighet. Det er de to siste som er mangelvare hos meg. Jeg har en egen evnet til å miste interessen for hva det skulle være etter meget kort tid. jeg har gang på gang fått råd om å skrive en novellesamling i stede for en roman, jeg vil ikke det, men jeg har fått en idé, hva om jeg skriver en bok om en forfatter som skriver noveller, da kan jeg flette inn alle de små historiene som jeg sitter å sysler med fra dag til dag, inn i en større sammenheng som etterhvert blir en roman. Lurt hva?

Det er en følelse som av og til dukker opp uten at det er noen grunn til at den skal være der. En rastløs, utilpass følelse uten noen opplagt grunn. En følelse av at man burde vært alle andre steder og gjort alle andre ting enn det man gjør, selv om det man gjør i utgangspunktet er ganske fornuftig. Hvorfor denne følelsen? Jeg sitter på lesesalen, fornuftig. Jeg leser gresk, fornuftig. Jeg duster ikke på nettet annenhvert minutt (bare hvert tiende), fornuftig. Jeg burde egentlig ha hatt en veldig god følelese av å være på riktig sted og gjøre riktig ting. Men det har jeg ikke.

Jeg tror det kanskje kan ha noe med at det er sol og fint vær ute, kanskje for siste gang i høst, å gjøre og jeg sitter inne ved et skrivebord, mens jeg egentlig vil være ute og leke med kameraet mitt og mitt nye objektiv. Canon EF 50mm 1,8, I’m in love.
Det er noe med det!

Jeg har en enorm kjærlighet for duppedingser og dingsedutter, jeg må bare innrømme det en gang for alle, jeg like alle mulige dingser med finurlige funksjoner. Alt som kan gjøre livet enklere, morsommere eller mer spennende, I love it! Vil du se meg smile? Så vis meg din nyeste dings, eller eventuelt den kuleste halvdårlig sci-fi filmen du kan komme på (jo flere dingser det er i den jo bedre). Jeg kunne drept for en sonic screwdriver (da mener jeg ikke de du får kjøpt i lekebutikken, men en ordentlig en, sånn som The Doctor har).
Hvis du ikke regner med mitt nyanskaffede objektiv, så må min nye favorittdings være utbedringen av Genius funksjonen i iTunes, om det med rette kan kalles en dings da. Apple har skjønt det igjen, noe som vil si at Microsoft skjønner det om kanskje ti år.

På NRK har de nå begynt å sende en britisk serie om dingser, jeg sitter så klart helt klistra. Det er dingser for alt, det er en fjerne nupper på genseren dings, en skrelle poteter dings og en dings som du fester på hue så du kan spille dataspill med ansiktsmuskulaturen. Hva gir du meg?

Enkelte ting skiller SiO fra andre husverter, i dag morges når jeg sto opp var jeg ganske stressa, jeg forsov meg, var sent ute til gresktimen og alt i alt ganske sur. Jeg hadde ikke tid til å lage meg frokost, men tok likevel enn sviptur innom kjøkkenet for å se om jeg kunne oppdrive noe spiselig. Og der, midt på kjøkkenbordet lå en papirpose full av epler, med en koselig lapp som ønsker alle beboerene lykke til med høstsemesteret, hilsen SiO. Fra tid til annen så gjør de sånne koselige ting som dette, til jul får vi pepperkaker, etter jul en bøtte med vaskemidler og på begynnelsen av høstsemesteret får vi altså epler. Og dette føyer seg inn i rekken av ting som gjør SiO til, om ikke verdens beste husvert, så i det minste den beste husverten jeg har hatt. Har du ikke råd til å betale husleien den første? Ikke noe problem, bare betal den femtende når du får studielån. Liker du ikke de du bor med? Greit, vi finner et annet rom til deg. Skal du ha gjester på overnatting? Her, lån en madrass av oss. Det er så man blir helt varm om hjertet!

I praksis er det nå jeg og tre mannfolk som bor der jeg nå bor for tiden (vi er egentlig to damer, men hun andre bor nesten fast hos typen), det er en interessant opplevelse. Stort sett foretrekker jeg å bo med menn, menn er alt i alt enklere å bo med. Men det er en del ting med det å bo med menn som trekker ned. Så lenge vi var flere jenter enn gutter som bodde hos oss så ble alltid toalettsetet satt ned etter at noen forlot toalettet, ingen ville tørre å vaske stekepannene med såpe og ikke minst, hele leiligheten luktet ikke mann, sånn er det ikke nå lenger. Jeg har bodd med bare menn før og jeg har foretrukket det fremfor å bo sammen med bare kvinner, men etter å ha bodd sammen med to menn og to kvinner i over et år så har det gått opp for meg hvilken fordel det kan være å være i flertall, også når det gjelder kjønn.