Du og jeg beibi!

Og bare fordi jeg er i humør for å dele i dag, så skal du få en sang til (tekst under videoen)

don't you worry, there my honey
we might not have any money
but we've got our love to pay the bills

maybe I think you're cute and funny,
maybe I wanna do what bunnies do with you,
if you know what I mean

Oh, let's get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there, you and I, you and I, you and I,

well you might be a bit confused
and you might be a little bit bruised
but baby how we spoon like no one else
so I will help you read those books
if you will soothe my worried looks
and we will put the lonesome on the shelf

oh lets get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I

oh, lets get rich and buy our parents homes in the south of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I

Frokost hos Gullsmeden!

Dette er en av de fineste sangene jeg vet om i verden fra en av de fineste filmene jeg vet om, og om du ikke hadde tippet det før nå, her kommer litt unyttig Breakfast at Tiffany's triva:

1. Mange har sett filmen mange ganger uten å få det med seg, men Holly Golightly, Audrey Hepburns karakter i filmen, er luksusprostituert.

2. Hepburn synger Moon River selv, i motsetting til sangene hennes i My Fair Lady, som er voice over, fordi de ikke regnet med at hun var god nok til å synge og hyret inn en 'bedre' sanger. Faktisk er Moon River skrevet for å passe hennes stemme.

3. For deg som kan spille gitar, legg merke til at Hepburn bruker riktige grep når hun spiller sangen i filmen, i motsetning til hva som ofte er vanlig i mange filmer.

4. Truman Capote, som skrev boken filmen bygger på, ville egentlig at Marilyn Monroe skulle spille rollen som Holly Golightly og var aldri fornøyd med at Audrey fikk rollen i stede. (men det er vi ;)) Monroe ble ikke tilbudt rollen en gang, da produksjonselskapet følte at hun var for opplagt for den (tilbake til punkt. 1, du ville skjønt det med en gang om det var Monroe)

5. På en auksjon i 2006 ble en av kjolene designet av Givenchy med tanke på at Audrey skulle bruke den i filmen (den ble aldri brukt) solgt for £467 200 eller 4 432 793,59 Nkr etter dagens kurs.

6. Hepburn omtalte rollen som Holly Golightly som en av de vanskeligste rollene hun hadde gjort i sin karriere, da Holly er en meget utadvendt karakter og hun selv var en meget innadvendt person.

7. Mange tror at George Peppard, som spilte Paul Varjak i filmen, var mye eldre enn Hepburn, i virkeligheten var han bare et år eldre enn henne. I motsetning til motspillere hun hadde i tidligere filmer, som ofte var betraktelig eldre enn henne. (f.eks. Humphrey Bogart i Sabrina, som var 30 år eldre enn henne og Fred Astaire i Funny Face, som også var 30 år eldre enn henne)

8. Produsent Richard Shepherd har uttalt at det er en eneste ting han ville ha forandret ved filmen og det er Mickey Rooney som Mr. Yunioshi, ellers er den perfekt. Filmen har også blitt kritisert på grunn av at de valgte å bruke en hvit mann og sminke han opp som en meget stereotyp japaner, i stede for å hyre inn en ordentlig japaner til å gjøre rollen. Mest trolig er Sheperds uttalelse et svar på denne kritikken.

Herr Andersens uforutsette død.

Det var da også en begynnelse, tenkte herr Andersen i det han så frontlyktene komme mot ham i en rasende fart. Det var akkurat det han tenkte, for det var sånn Andersen var. Andersen var en optimist utenom det vanlige, han så aldri endelser, bare begynnelser, fordi for Andersen var en hver slutt en begynnelse på noe annet. Hver morgen når han sto opp så tenkte han på det som begynnelsen på resten av hans liv, og når han la seg om kvelden så tenkte han på det som begynnelsen på en god natts søvn som skulle gå over i begynnelsen på en ny dag. Så når Andersen så frontlyktene på bilen komme mot ham i for stor hastighet til at han kunne reagere, så tenkte han ikke at dette var slutten på livet, men snarere begynnelsen på døden. Dersom det skulle vise seg at det ikke fantes noe liv etter døden, så hadde altså Andersen blitt en meget skuffet mann. Ikke for det, da hadde det jo heller ikke vært noen Andersen som kunne ha blitt skuffet.

Nå hadde det seg jo slettes ikke sånn at Andersen alltid hadde vært en usedvanlig optimistisk mann, snarere tvert om, men livet hadde lært ham at dersom man bare så de negative sidene så var det ikke mye til liv å snakke om. Tidligere hadde Andersen begynt hver dag med et stilferdig ønske om å slippe å begynne dagen, det var den gang da livet hans stort sett besto av å lage statistikker ut av spørreskjemaer som folk hadde fylt ut. Hans store ønske om å slippe å stå opp av sengen hadde mye å gjøre med at han ikke hadde noen videre stor interesse for å finne ut om folk foretrakk brunost fremfor kaviar på brødskivene sine, eller om folk som het Per og var fabrikkarbeidere oftere stemte Arbeiderpartiet enn folk som het Ola og jobbet som avløsere på gård.

Altså hadde her Andersen på denne tiden et meget kjedelig å forutsigbart liv, og han hadde nok ikke syntes det var så forferdelig dersom det plutselig skulle ta slutt en dag. Men det var ikke det som skjedde, det som skjedde var noe helt annet og mye mer spennende.

En dag, ikke lenge etter hans femtiende fødselsdag skjedde det som skulle forandre herr Andersens liv for alltid. Den dagen fant herr Andersen Gud i en kakeboks. Selvfølgelig var det ikke slik at herr Andersen åpnet en kakeboks og inne i denne kakeboksen satt Gud. Hvis det hadde vært tilfellet så hadde nok også det forandret herr Andresens liv for alltid, men på en helt annen måte. Dersom det hadde vært tilfellet så hadde nok herr Andersen blitt sperret inne på et sted med myke vegger og pleiere med forståelsesfulle stemmer som snakket til ham som et barn. Nå er det heldigvis ikke slik at herr Andersen bokstavelig talt fant Gud inne i en kakeboks, men han fant en gammel kakeboks som hadde tilhørt hans bestemor en dag han ryddet på loftet, og det å se den kakeboksen ga ham en opplevelse som satte igang en prosess i ham som til slutt skulle føre til at han noen uker senere kom frem til den konklusjon at han hadde funnet Gud. Det igjen satte igang den prosessen som etter sin tid skulle føre frem mot herr Andersens forandrede og uhorvelig positive holdning til livet.

Han skulle komme til å tenke på den dagen da han fant kakeboksen som den første dagen i sitt nye liv, og det var i forlengelse av dette at han skulle komme til å tenke på hver lille ting, hvert eneste sekund av tilværelsen som en ny begynnelse. Så derfor var det siste herr Andersen tenkte før bilen traff ham i nitti kilometer i timen: «Jaja, det kommer til å bli litt av en omstilling, men det er nå likefullt en begynnelse!»

iPad, unødvendig dings eller revolusjonerende nyskapning?

Jeg tipper de fleste av mine lesere allerede er leie av å lese og høre om iPad, men jeg føler samtidig at det forventes av meg som dings elskende person, eller mer spesifikt appledings elskende person, at jeg skal kommentere denne nyvinningen.

Min første tanke var, som for de fleste andre jeg har snakket med om saken: “Hva i heite helvete skal jeg med den greia der?”
For tingen er den at jeg har en 24’’ iMac, en MacBook Air, en iPhone, en iPod classic 120mb og en iPod shuffle. I tillegg har jeg et kompaktkamera, ett Canon 400D, utallige usb-penner i forskjellige farger og fasonger, og massevis av andre brukelige og ubrukelige dingser. Tingen er at jeg kan ikke komme på det behov jeg måtte ha som iPad kan dekke som ikke allerede lar seg dekke av en eller flere av mine andre dingser. Så tenkte jeg, kanskje iPad kunne gjøre en eller flere av de andre dingsene overflødige? Men det kan den heller ikke. Det eneste med den jeg virkelig liker er hvordan de har lagt opp iCal og iBooks, og det er sånn jeg ser det ikke nok til å rettferdiggjøre å bruke 499$ på den. Slik jeg ser det blir iPad enda en dings i tillegg til alle de andre dingsene, enda en ting å putte i veska.

I min veske har jeg til enhver tid en hel rekke greier, for å forklare hva jeg vil at iPad skal gjøre så må jeg åpne den magiske døren (eller glidelåsen om dere vil) til min veske for dere.
Når jeg kommer på skolen/jobben om morgenen så har jeg i min veske:

1 MacBook air
1 iPhone
1 iPod
1 lader til MacBooken
1 lader til iPhone/iPod
1 penal
1-3 notatbøker
1 roman
1 Dagsplanlegger
2-3 pensumbøker
Aftenposten
Klassekampen og/eller Dagsavisen
30-80 A4-sider med sakspapirer, høringsnotater, referater o.s.v.
Lommebok
Nøkler
Div. ting jeg kunne fått bruk for i løpet av dagen som håndkrem, leppepomade, hårstrikk,

For at jeg skal se på det som en god investering må mitt veskeinnhold etter innkjøp av iPad være:

1 iPad
1 iPhone
1 felles lader for iPad/iPhone
Lommebok
Nøkler
ting jeg kunne fått bruk for i løpet av dagen som håndkrem, leppepomade, hårstrikk.

Okay, jeg tror du nå har en viss oversikt over hva jeg vil at iPad skal være, men jeg skal likevel liste opp ti punkter.
Nr. 1.
Dingsen har alt for lav lagringskapasitet, dersom den skal erstatte min bærbare, så må den i det minste ha like mye lagringskapasitet som min bærbare, helst mer.

Nr. 2.
OSen. Mange har nevnt at de heller vil ha en forenklet versjon av OS X fremfor en forbedret versjon av iPhone sin OS. Jeg sier, gi oss en kombo. Jeg vil ha et OS med brukervennligheten og funksjonaliteten til iPhone og kapasiteten til OS X.

Nr. 3.
Jeg vil ha pages, numbers og kaynote, ikke bare en forenklet versjon, jeg vil ha alle funksjonene jeg har på min bærbare og stasjonære, bare tilpasset den nye plattformen.

Nr. 4.
Det er viktig at iBooks store virkelig er bra og at alt som gies ut av bøker også kommer ut her. Slik at jeg om ti år kan si det samme som jeg i dag sier om CDer og iTunes store. “Jeg har ikke kjøpt en bok siden 2012 og jeg har ikke gått glipp av noe” (hvis noen lurte så er det jeg sier om CDer: “Jeg har ikke kjøpt en CD siden 2004 og jeg har ikke gått glipp av noe”) og det må gjelde fagbøker, så vel som skjønnlitteratur.

Nr. 5.
Avisnæringen må se mulighetene i denne nye dingsen. Jeg kan ikke fordra å lese nettaviser. Jeg leser dem, men jeg synes de er rotete, lite funksjonelle og uoversiktlige. Når jeg leser nettaviser på min iPad, så vil jeg ikke ha følelsen av å lese en nettavis på en liten datamaskin uten tastatur, jeg vil føle at jeg sitter med en papiravis i et mindre format. I fremtiden vil jeg i stede for å abonnere på aviser på døra, abonnere på aviser på iPaden min.

Nr. 6.
Og denne er viktig, jeg vil ha muligheten til å ha flere vinduer åpne på en gang, på samme måte som på en dataskjerm.

Nr. 7.
Jeg vil kunne koble kameraet mitt direkte til iPaden.

Nr. 8.
Jeg vil ha minst en USB 2.0 port, helst 3 eller 4 (Da noe av det jeg irriterer meg mest over med min MacBook Air er at den kun har en USB 2.0 port)

Nr. 9.
Jeg vil ha norsk language support, keyboard support og dictionary support.

Nr. 10.
Jeg vil faktisk at dingsen skal være litt større, på størrelsen med et A4-ark hadde vært genialt.

Det er også en del andre ting som må til for at min drøm om mindre veskeinnhold og bedre rygg skal bli virkelighet, blant annet må fremtidens iPhone få bedre lagringskapasitet, minst 120GB, men det er noe for en annen gang.
Som du sikkert skjønner, så vil jeg at iPad skal være en mer brukervennlig og nyskapende bærbar datamaskin, uten tastatur og mus, fremfor å være en forstørret iPhone, noe den ser ut til å bli.

Så hva er konklusjonen, iPad, unødvendig dings eller revolusjonerende nyskapning? Min dom er, iPad, er foreløpig unødvendig dings med potensiale til å bli en revolusjonerende nyskapning.

Jeg er motstander av slanking. Det betyr ikke at jeg er motstander av å trene og spise sunt. Men jeg mener at man skal gjøre det fordi trening og et sunt variert kosthold er bra i seg selv og ikke fordi man ønsker å gå ned i vekt. Likevel er jeg litt for at det skal være greit å trene enda litt hardere og spise enda litt sundere i januar for å gjøre opp for de syndene man begikk i siste halvdel av desember. En annen ting jeg er litt for er å leve litt trangere i adventstiden, i det minste i matveien, men det er et tema for en annen gang.

For å summere opp, jeg er mot slanking, men likevel for fjerning av helligdagsfett. At jeg, som av en eller annen merkelig grunn har gått ned i vekt i løpet av julen, nå har bestemt meg for å gå inn for å forsøke kvitte meg med noen overflødige kilo sånn på nyåret, er noe jeg ikke helt føler at jeg kan forsvare, selv med januarklausulen i min slankemotstand. Men sånn er det nå.

Det har seg nemlig slik at et halvår med betraktelig romsligere økonomi, mye stress, lite tid og mange raske karbohydrater inntatt i rasende fart på vei fra et sted til et annet, har fått sitt utslag i en noe større livvidde. Også har det seg jo sånn at den livvidden ikke var faretruende liten sånn i utgangspunktet. Så nå har frk. Andreassen, frk. “jeg er fornøyd med meg selv uansett hvordan kroppsfasongen skulle utvikle seg”, frk. “så lenge du spiser noenlunde sunt og holder deg i bevegelse, så er det ikke så farlig”, konkrete planer om å gå ned minst ti kilo i vekt.

Mat i Japan.

At Japanere er gale er et faktum få vil disputere, det at de eter ål er enda et bevis på dette. Jeg kjenner til to folkeslag i verden som spiser ål, japanere og tyskere, og at tyskere flest, med noen unntak så klart ( når jeg sier unntak så sikter jeg til deg Daniel), har en bitteliten skrue løs, det er nok de fleste nordmenn enige om. Men tilbake til japanerne, Japan og mat er et tema jeg ikke har belyst enda, men gjerne vil se litt på. Til å være kjent for å ha et av verdens beste kjøkken, så putter disse små menneskene i seg mye rart. For eksempel (kanskje et dårlig eksempel, siden jeg er litt for denne, men...) japanere er veldig glade i bløtkokt egg, da mener jeg ikke bare at plomma er bløt, jeg mener at hviten så vidt har blitt hvit, og de putter bløtkokt egg på en rekke ting der du og jeg ville si at bløtkokt egg ikke hører hjemme, gjerne oppå diverse typer vestlig mat, Vil du ha en pizza? Værsågod og ha et bløtkokt egg på! Biff? Bløtkokt egg? Pasta, nudler, en eller annen risrett, la oss putte et bløtkokt egg på toppen. Jentene sa til meg en av de første dagene at jeg ikke måtte bestille noe med bløtkokt egg på, men siden jeg er ulydig og siden jeg er nesten like glad i bløtkokt egg som japanere, så gikk jeg for en pizza med bløtkokt egg på sist vi var ute og det var veldig godt.

Da er det andre ting japanerne putter i seg som ikke faller like mye i smak hos vestlige ganer. Tørket blekksprut som snacks, virkelig? Hmm.... lurer på hva slags smak vi skal ha på dette potetgullet, la oss søte det eller ha på pizzasmak. Hmm... hva kan vi gjøre med sukkerertene? La oss lage snacks av dem, om det smaker vondt så er det ikke så ille.

La meg ikke starte på pastaen her. Om du går på en rein pastarestaurant så er det greit. Japenerene har stor tro på spesialister når det kommer til matlagning, så om du kommer på en italiensk restaurant er det stor sjanse for at fyren på kjøkkenet er italiener, går du på en gresk restaurant er han greker, fransk er han franskmann, o.s.v. Så å bestille pasta på en italiensk restaurant her i landet er rimelig trygt, men hvis du bestiller pasta på en vanlig restaurant så er sjansene store for at det du får servert ligner på en nudelrett, men at det virker som om kokken har gått tom for nudler og puttet nedi spagetti i stede. Det er ikke veldig heldig.

Når det kommer til godterier, så er det veeeeeeldig mye her som har jordbærsmak, jeg vet ikke om det er fordi japanere er veldig glade i jordbær eller om det er fordi jordbær gir rosa farge, for en ting er sikkert, japanere er veldig glade i rosa.

Og hva er greia med alle automatene? Brusautomat, iste, iskaffe, varm te, varm kaffe, øl, ferdig blandede drinker, varm mat, kald mat, røyk, undertøy, godterier (eller snarere vondterier når det kommer til mye av det) og det meste annet du kan tenke deg bare du går riktig sted, japanere er glade i automater. Det morsomste når det gjelder automatene er at både røyk- og alkoholautomatene står ute på gata der hvem som helst kan få tak i dem også står det et klistremerke der det står at det ikke er lov å drikke eller røyke før man er tjue. Tenk deg åssen det ville gått i Norge, det ville jo ikke gått, men her har jeg enda ikke sett en mindreårig nærme seg en av de automatene, selv om jeg har vært på utkikk etter det. Selvfølgelig er det mindreårige som benytter seg av dem, det skulle nærmest bare mangle, men jeg tror ikke at det er på langt nær like stor andel av ungdommene her som gjør det som det ville ha vært i Norge dersom vi hadde samme system.

Isteen og iskaffen her er forresten usøtet, noe som passer meg veldig godt, siden jeg hadde foretrukket om det var tilfellet i Norge også, men noe jeg ikke liker er at når du bestiller iskaffe på restaurant så får du som regel kald trakterkaffe med is i og melk ved siden av. Det smaker helt greit, men det er som regel ikke det jeg ville ha.

Det har blitt veldig mye god mat her, ikke missforstå, men det har også blitt en del overaskelser både positive og negative, desverre så har det ofte vært sånn at jeg har vært så sulten når mten kommer på bordet at jeg helt glemmer å ta bilde av den, men her er noen bilder.