Det er en følelse som av og til dukker opp uten at det er noen grunn til at den skal være der. En rastløs, utilpass følelse uten noen opplagt grunn. En følelse av at man burde vært alle andre steder og gjort alle andre ting enn det man gjør, selv om det man gjør i utgangspunktet er ganske fornuftig. Hvorfor denne følelsen? Jeg sitter på lesesalen, fornuftig. Jeg leser gresk, fornuftig. Jeg duster ikke på nettet annenhvert minutt (bare hvert tiende), fornuftig. Jeg burde egentlig ha hatt en veldig god følelese av å være på riktig sted og gjøre riktig ting. Men det har jeg ikke.

Jeg tror det kanskje kan ha noe med at det er sol og fint vær ute, kanskje for siste gang i høst, å gjøre og jeg sitter inne ved et skrivebord, mens jeg egentlig vil være ute og leke med kameraet mitt og mitt nye objektiv. Canon EF 50mm 1,8, I’m in love.
Det er noe med det!

Jeg har en enorm kjærlighet for duppedingser og dingsedutter, jeg må bare innrømme det en gang for alle, jeg like alle mulige dingser med finurlige funksjoner. Alt som kan gjøre livet enklere, morsommere eller mer spennende, I love it! Vil du se meg smile? Så vis meg din nyeste dings, eller eventuelt den kuleste halvdårlig sci-fi filmen du kan komme på (jo flere dingser det er i den jo bedre). Jeg kunne drept for en sonic screwdriver (da mener jeg ikke de du får kjøpt i lekebutikken, men en ordentlig en, sånn som The Doctor har).
Hvis du ikke regner med mitt nyanskaffede objektiv, så må min nye favorittdings være utbedringen av Genius funksjonen i iTunes, om det med rette kan kalles en dings da. Apple har skjønt det igjen, noe som vil si at Microsoft skjønner det om kanskje ti år.

På NRK har de nå begynt å sende en britisk serie om dingser, jeg sitter så klart helt klistra. Det er dingser for alt, det er en fjerne nupper på genseren dings, en skrelle poteter dings og en dings som du fester på hue så du kan spille dataspill med ansiktsmuskulaturen. Hva gir du meg?