Se meg, se meg, se meg!

I følge NRK puls så tilhører vi “se meg”-generasjonen. Det er mulig at vår generasjon er opptatt av å bli sett. Det er mulig at vi eksponerer oss litt vel mye, de av oss som har hatt store deler av vår oppvekst på 90-tallet. Vi vil nok bli sett. Men ikke for enhver pris, ikke alle av oss i det minste. Vi tilhører ikke “se meg”-generasjonen, vi tilhører “se meg, men bare slik jeg vil du skal se meg”-generasjonen. De fleste av oss lever større eller mindre deler av våre liv på nett.

Vi er aktive på facebook, twitter og diverse bloggsider, men vi har nøye kontroll på hva i meddeler omverdenen. Jeg kjenner for eksempel mange som har ventet flere måneder etter at de har avsluttet et forhold før de sier på facebook at de er single. Mange, slik som meg selv, sier overhode ingenting på sider som facebook om hvordan kjærlighetslivet deres ser ut.

Det er sjelden du kan se på facebook at noen har mistet noen de er glade i , eller at de har blitt sakt opp fra jobben. Kort og godt kan man si at vi bare meddeler folk de tingen som ikke er tabubelagte. Vi har for eksempel få problemer med å fortelle våre facebookvenner at vi er sjukemeldte på grunn av en kraftig forkjølelse, men vi meddeler det ikke til allmuen dersom vi er sjukemeldte grunnet en depresjon. Den vi er på facebook eller andre nettsider er rett og slett ikke den vi er, men den vi vil at andre skal se oss som.

Nå må du ikke tro at jeg har fått det for meg at jeg her har kommet frem til en åpenbaring som ingen har kommet frem til før meg. Tro meg, jeg er klar over at dette er gammelt nytt. Det at NRK også kan meddele oss at det er de i alderen 40 og oppover som dummer seg mest ut på nett, er heller ikke noe som overasker de av oss som har en eller flere personer i denne aldersgruppen som venner på facebook.

Hvor mange ganger har du vel ikke ledd litt inni deg når du har sett ett eller annet bilde og tenkt “Haha, det der visste nok ikke h*n at alle kom til å se når h*n la det ut”, eller gremmet deg over at mor eller far har lagt ut et bilde av deg på nett som du slettes ikke ville ha der. De av oss som har vært aktive på nett i årevis har utviklet det som kalles nettvett. Før vi legger ut noe på nett så tenker vi som regel på hvorvidt vi ønsker at mor/far/læreren/sjefen/eksen/typen/dama/osv skal se det. Dersom vi kommer frem til at det vil vi ikke, så lar vi enten være å legge det ut eller vi sørger for å stille inn personvernet slik at de ikke kan se det. Når skal de litt eldre lære seg dette?

Noen har selvfølgelig flere sperrer enn andre, jeg har selv lagt ut mye på nett som jeg vet at mange andre ville holdt for seg selv. Samtidig vet jeg at jeg ikke har fortalt om ting menge andre ikke har problemer med å legge ut.

For eksempel kan jeg fint fortelle at jeg har en skikkelig dårlig dag, men samtidig forteller jeg sjelden nøyaktig hvorfor jeg har en dårlig dag. Dette fører ofte til at mange tror de vet hva som foregår oppe i hodet mitt, uten at de egentlig har den fjerneste anelse. Sånn kan det dessverre gå.

Jeg er av den mening at folk må få lov til å fortelle verden hva de enn måtte ha på hjertet. Det jeg ser på som problematisk er at mange forteller private ting til verden uten at de egentlig er klar over det. Jeg synes kanskje at mange burde ta seg et lite kurs i hvordan sosiale medier fungerer, selv om de kanskje ikke tror at de trenger det. Man trenger kanskje ikke å melde seg til kursing, men kanskje man skal huke tak i barn og barnebarn, slik at de kan gi en liten innføring. Også synes jeg at vi må være litt flinkere til å spørre “Du, visste du at Gud og hvermann kan se det du har lagt ut der?”