søndag 28. mars 2010

Noen ganger er min egen dumhet overveldende.


To tusen ord om Augustin, synd og nåde. To tusen ord om en mann jeg har skrevet kanskje tjue tusen ord om før, piece of cake. Jeg bare lurer på en ting, en bitteliten ting, hva var det med meg som fikk meg til å tenke «Hmm... nå skal jeg pakke bort noen bøker. Hmm... hva skal jeg pakke bort tro? Jo, la meg meg pakke bort alle originallitteraturen jeg har av Augustin»? Jeg skal tross alt bare studere teologi fire år til, hva skal jeg med Augustin sine tekster? De er jo totalt unødvendige. Har du hørt på makan? At det går an å være så dum. Ikke bare har jeg pakket bort Confessiones, jeg har også lånt bort den utgaven jeg har av ‘Evil in western tradition’, eller hva den nå heter, som har utdrag fra Augustins tekster om synd. Jeg er så sinna på meg selv akkurat nå, men på den annen side, dersom jeg hadde hatt alle tekstene jeg følte at jeg trengte, så ville det være veldig vanskelig å begrense seg til to tusen ord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar