Jeg kan hvis jeg vil, da får jeg det til.

"Yes we can!" sa presidenten, "No, he can't!" skrev klassekampen og la vekt på at demokratene kommer til å gjøre det dårlig i valget i USA i disse dager. Jeg har ikke fulgt så mye med, min interesse for amerikansk politikk dabbet av for alvor når jeg innså at heller ikke denne presidenten ville forandre verden noe nevneverdig til det bedre, så jeg har ikke fått helt med meg hvordan det gikk. Men jeg regner med at Klassekampen fikk rett, det hender av og til at de gjør det.

Dette skal ikke handle om presidenten, dette skal handle om meg, så egosentrisk er jeg at jeg skriver om meg selv i min egen blogg. Det skal handle om at "Yes I can!" "Ja, ich kann", "Je peux oui", "ναι μπορώ να", "Ja, eg kan!"

Den siste månedens harde jobbing med å forsøke å svare så godt som mulig på spørsmålet om teologiens plass ved universitetet, har mildt sakt gått ut over jobbingen med pensum. Jeg har fått lest nesten alt jeg skal, men skrivingen har det blitt så som så med. Så, selv om jeg har gjort en meget god jobb (bare for å skryte litt) med å forsvare fakultetet som jeg er så glad i, har jeg vært aldri så lite bekymret for min egen plass ved det samme fakultetet i fremtiden.

Men så... men så, fikk jeg lov til å skrive semesteroppgaven min om teologiens plass på universitetet, ikke bare det, jeg fikk beskjed om at dette var et veldig godt tema for en semesteroppgave i det faget jeg tar inneværende semester. Jeg skal si deg det ble jubel på mitt lille kontor. Det var godt det nærmet seg litt utpå kvelden når jeg fikk beskjeden, for jeg løp ut i gangen og hoppet litt opp og ned mens jeg hvisket, så intenst det er mulig å hviske, "Jeg får lov, jeg får lov, jeg får lov!" og hadde det vært litt tidligere på dagen så hadde vel halve fakultetet (i det minste den halvdelen som ikke kjenner meg så godt) trodd at det hadde tørna for den stakkars TSU-lederen.

Så jeg kan, hvis jeg vil så kan jeg, og det vil jeg og jeg kan hvis jeg vil og da får jeg det nok helt sikkert til. Å skrive en heidundrende god oppgave mener jeg. Jeg går for en A, en stor A som helt sikkert hadde fått et pluss foran seg hvis jeg gikk på skole i Amerika, en sånn A går jeg for. Ønsk meg lykke til!