Jeg er motstander av slanking. Det betyr ikke at jeg er motstander av å trene og spise sunt. Men jeg mener at man skal gjøre det fordi trening og et sunt variert kosthold er bra i seg selv og ikke fordi man ønsker å gå ned i vekt. Likevel er jeg litt for at det skal være greit å trene enda litt hardere og spise enda litt sundere i januar for å gjøre opp for de syndene man begikk i siste halvdel av desember. En annen ting jeg er litt for er å leve litt trangere i adventstiden, i det minste i matveien, men det er et tema for en annen gang.

For å summere opp, jeg er mot slanking, men likevel for fjerning av helligdagsfett. At jeg, som av en eller annen merkelig grunn har gått ned i vekt i løpet av julen, nå har bestemt meg for å gå inn for å forsøke kvitte meg med noen overflødige kilo sånn på nyåret, er noe jeg ikke helt føler at jeg kan forsvare, selv med januarklausulen i min slankemotstand. Men sånn er det nå.

Det har seg nemlig slik at et halvår med betraktelig romsligere økonomi, mye stress, lite tid og mange raske karbohydrater inntatt i rasende fart på vei fra et sted til et annet, har fått sitt utslag i en noe større livvidde. Også har det seg jo sånn at den livvidden ikke var faretruende liten sånn i utgangspunktet. Så nå har frk. Andreassen, frk. “jeg er fornøyd med meg selv uansett hvordan kroppsfasongen skulle utvikle seg”, frk. “så lenge du spiser noenlunde sunt og holder deg i bevegelse, så er det ikke så farlig”, konkrete planer om å gå ned minst ti kilo i vekt.